Skjermen gløder kaldt mot de firkantede øynene til 199 år gamle The Guardians 126 000 abonnenter: «$5 gigs, not $10m deals: the story of US punk label Dischord Records». Stiftet av tenåringer ved inngangen til 1980 i den byråkratgrå byen Washington D.C., i sin tid planlagt og ferdigbygd på ti år mellom 1790 og 1800, og siden stivnet fast i g-mennenes klamme hånd. Tenåringer som hevet kjedsomheten til kunst – Teen Idles, som det første bandet passende nok het. Skjermen lyser mot The Guardians 126 000 abonnenter og 35 millioner månedlige lesere, og nye verdener åpnes.

Pikslene tar form foran blikket til 169 år gamle The New York Times’ seks og en halv millioner abonnenter: «12 Essential Songs From the Lesbian Label Olivia Records». Historien om mennesker i skjul som kommer fram og innestengte følelser som får et plutselig utløp gjennom musikken, midt i de mest betente 70-åra. Hits for kids som virkelig trengte det. Når Cris Williamson synger «hurts like the devil, not having you around» på Olivia-katalogens mestselgende plate, The Changer and the Changed, erklærer hun stolt at det ikke er den skeive kjærligheten som er djevelsk, men tvert imot fraværet av den. Eller at Virginia Rubino tordnet «you don’t have to be alone anymore», og erklærte «united we stand, divided we fall», fordi nettopp Olivia Records stod der som et fyrtårn, med sin høyst konkrete tagning av de berømte ordene skrevet i stein ved inngangsporten til Amerika: «give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breathe free.» Pikslene tar form foran blikket til 169 år gamle The New York Times’ seks og en halv millioner abonnenter, og nye verdener åpnes.