Det er faktisk ganske vanskelig å finne god og pålitelig informasjon om weekendens historie, og vi må bare innrømme at vi ble nødt til å søke på engelsk for å finne ut av dette. På wonderpolis.org fant vi et veldig bra spørsmål, nemlig: “Why didn't they make the workweek two days and the weekend five days?”. Vi kårer det herved til årets spørsmål!

Vi kjenner jo så klart til at fagbevegelsen har vært viktig her, og vi sendte derfor en mail til Fagforbundet og hørte om de kunne fortelle oss om helgas historie! Dette er svaret vi fikk:

“Kortversjonen er at du kan takke Jesus for søndagsfri og LO for laurdagsfri. :-)

Søndag som kviledag kjem frå førkristen tid. Før Jesus var det laurdagen som var fridag, og den heilage dagen til jødane. I 1. Mosebok står det: «Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.» Den sjuande dagen var altså laurdag, som også i dag er sabbat for jødane. Men så kom Jesus, han vart korsfesta, men skal ha stått opp igjen frå døden. Dette skjedde på ein søndag, og derfor vart søndag kviledag. Den katolske kyrkja gjorde søndagen til heilagdag/fridag i år 336, og etter kvart kom jo også kristendommen til Norge.

Laurdagsfri er derimot eit langt meir moderne fenomen, pressa fram av LO. Kravet om 8 timar, 8 timar kvile, 8 timar søvn vaks fram i den internasjonale og norsk fagbevegelsen frå slutten av 1800-talet. Deretter reiste LO kravet om 40 timars arbeidsveke (5x8=40 timar). I Norge kom dette inn i tariffavtalar frå rundt 1960. Men det var først i 1977 det vart lovfesta 40 timars arbeidsveke i Norge, i lova som gir oss helg og så mykje anna fantastisk bra: Arbeidsmiljølova. No har mange 37,5 timars veke, pga fagbevegelsen og tariffavtalane. Fagforbundet og enkelte andre jobbar for enda kortare arbeidstid, f.eks. gjennom 6-timarsdag eller 30-timars veke.

Dokker kan lesa meir om laurdagen som fridag her, og mange andre stader: https://frifagbevegelse.no/tariff/ingen-tariff-ingen-kake-6.158.122935.99f581b4fc

Når alt dette er sagt: Svært mange av medlemmene til Fagforbundet, blant anna i helsevesenet, jobbar jo på laurdag og/eller søndag, og har fri andre dagar. Men dei kan takke fagbevegelsen for fritida dei har!

Med beste helsing Kjell-Erik N. Kallset kommunikasjonssjef”

Utrolig!

Vi går inn igjen på Wonderpolis. De har masse informasjon, som vi tar oss friheten til å smelle rett gjennom google translate og inn hit:

“Så mye som vi elsker helger, kan du tro at de bare har eksistert i mindre enn 100 år?! Det er sant! I det meste av historien har arbeidsuken vært seks eller syv dager lang.

I store deler av historien har det vært veldig vanlig å ta en hviledag hver uke. Dette stammer fra forskjellige religiøse tradisjoner. For eksempel tok muslimer tradisjonelt en hviledag på fredag, mens jødene hadde en hviledag lørdag og kristne gjorde det på søndag.

Først i den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet begynte konseptet med en to-dagers "helg" å ta form. På dette tidspunktet begynte store fabrikker som produserte forbruksvarer å transformere den tradisjonelle landbruksøkonomien til en industriell.

Da bønder begynte å ta jobber i fabrikker, likte de ofte ikke å jobbe bestemte timer, siden de var vant til å sette sin egen tidsplan på gården. De likte heller ikke det faktum at mange fabrikkeiere tvang dem til å jobbe syv dager i uken. De begynte å klage og ba om fri med familiene. Denne klagen vokste til slutt til organiserte arbeidskraftsstreiker over hele USA, der arbeidere nektet å jobbe for å sende en sterk melding til sine arbeidsgivere. Under disse streikene var spenningen mellom rettshåndhevelse og demonstranter ofte høy, og dessverre ble noen mennesker skadet eller til og med mistet livet.

Det var ganske enkelt å få fri til å be på søndager, siden det å se på søndag som en hviledag var en langvarig kristen tradisjon. På grunn av et stort antall jødiske innvandrere på slutten av 1800-tallet hadde fabrikkeiere også mange arbeidere som ønsket lørdag - den tradisjonelle jødiske hviledagen - i stedet.

Over tid innså fabrikkeiere at det ville være mest effektivt å la arbeidere ha fri både lørdag og søndag. Men jødiske og kristne fabrikkarbeidere var ikke helt alene ansvarlige for oppfinnelsen av helgen.

En fremtredende fabrikkeier - Henry Ford - spilte også en stor rolle. Selv om den føderale regjeringen ikke begynte å begrense selskaper til en 40-timers arbeidsuke før i 1938, begynte Ford å gi fabrikkarbeiderne en to-dagers helg tidlig på 1900-tallet.

Hvorfor gjorde han dette? Han ønsket å selge bilene arbeidstakerne hans laget. Han skjønte at hans egne arbeidere var noen av hans beste kunder. Hvis han ønsket å selge flere biler, bestemte han seg for at arbeidstakerne hans trengte fri for å kunne kjøre og glede seg over dem.

Så neste gang helgen ruller rundt, og du vil takke noen, takk arbeiderbevegelsen, inkludert fagforeninger, som eksisterte på slutten av 1800-tallet. Og takk Henry Ford, som anerkjente at økonomien får et løft hvis arbeidstakere har et par dager fri hver uke til å kjøpe varer og nyte å bruke dem!

Når du drar ut i helgen, ser du selvfølgelig folk som jobber overalt. Ikke alle jobber har en tradisjonell mandag til fredag ​​arbeidsuke med lørdag og søndag av. For at bedrifter kan være åpne i helgene, jobber mange med fleksible tidsplaner som gir dem fri på andre dager i uken.”

Vi finner også dette på ikkepedia: “Helga er til for en form for utblåsning slik at Nordmenn fungerer normalt når en ny uke starter. Mennesket fikk helga som en form for gave fra Gud, men det viser seg at det faktisk har vært gunstig for biologien vår. En slik langvarig pause gir Nordmenn tid nok til å kunne ta vare på seg selv i et par dager, og samle opp nok energi til en ny uke på en jobb de ikke liker.

I Vikingtiden var "Helg" et begrep som oppsto når Vikingene ble møkk lei av all plyndringen. Begrepet eksisterte ikke andre steder på denne tiden, så midt under beleiringen av Paris i 845 (på en Lørdag), innså franskmennene at vikingene ikke ville ta seg til noe. Franskmennene begynte derfor et motangrep, men ble møtt med ekstremt sinte, blodtørstige vikinger. Etter denne opplevelsen ble fenomenet viden kjent og innført i omtrent alle land i Europa innen året var omme.”

Vi er svært fornøyde med å ha brukt hele tre kilder for å finne historien til week-enden, og vil nå komme med litt kritikk. - Ikkepedia: Det er alltid litt sannhet i humor, og vi er veldig fornøyde med at de sender et stikk til at arbeidsuka er for lang og at de tar opp at det er gunstig for kroppen vår med helg. Vi tar derimot sterk avstand til påstanden om at vikingene skal ha spredt helg med tvang og vold til Europa. - Fagforbundet: Veldig bra svar. Vi stoler på Fagforbundet, og er overrasket over at de deler æren for helg med Gud. Det er interessant at det var søndag som ble valgt framfor lørdag. Dette viser igjen hvordan kristendommen har fordeler over andre religioner, og det allerede i år 336! Vi registrerer også at vi ikke har hatt framgang på arbeidstidsfronten siden 1977, og vi støtter helhjerta Fagforbundet krav om 6-timersdagen, helst skulle vi nok ønsket oss 4! I Weekendmagasinet har vi også et politisk krav om at også fredag skal bli en helintegrert del av helga, men null arbeid denne dagen, noe som bringer oss videre til neste kilde. - Wonderpolis trekker fram de religiøse forklaringene på helg. De påstår at man fikk lørdag som fridag på grunn at jødiske arbeidere krevde dette, sammen med at bønder som før hadde fleksibel arbeidstid og nå jobba på fabrikk var misfornøyde med lite tid med familien. Vi ser fra teksten av muslimer har fredager som sin dag for bønn, og vi ser potensialet for et krav om at også denne dagen bør være en fridag. Sammen med de organiserte arbeiderne som har sett at produktiviteten har dobla seg de siste 40 årene kan vi kanskje få til en endring her! Vår kritikk til Wonderpolis er at de gir for mye honnør til Henry Ford for week-enden. Det er riktig at han var kjapt ute med å gi arbeiderne sine to-dagers helg, men vi synes det var en ganske kynisk grunn til å gjøre det. Vi ønsker ikke at week-enden skal støttes fordi vi da bruker opp pengene vår, men fordi det er det riktige!

Alt i alt er vi fornøyd med det vi nå vet om helg. Vi ser det at mennesket ønsker fri har en lang tradisjon, og at vi er enige om dette på tvers av grupper. Vi ser at det fortsatt er potensiale for mer helg, og at det finnes både religiøse, biologiske, arbeidsmessige og moralske grunner til dette. Dette gir oss tro på at vi i nærmeste framtid kan glede oss over enda en fridag! God helg!